Blekkhuset får oppmerksomhet i tidsskriftet Utdanning!

Tusenvis av uleste brev avslører hvordan vi levde på 1600-tallet

Artikkelen hentet fra Dagbladet 10. november 2015:

Brevene som aldri kom fram viser at vi strevde med mye av det samme for over 300 år siden.

NILS MARTIN SILVOLAnms@dagbladet.no

tirsdag 10. november 2015, kl.23:07

SEGL: De 600 uåpnede brevene skal leses med røntgenteknologi. Foto: Museum voor Communicatie, Haag

DEKORASJON: Forskerne finner små dekorasjoner og figurer i slående god stand. Foto: Museum voor Communicatie, Haag

SKADET: Ikke alle brevene er i like god stand. Foto: Museum voor Communicatie, Haag

(Dagbladet): En unik kulturskatt har stått uåpnet hos det nederlandske kommunikasjonsmuseet Museum voor Communicatie siden 1926.

Kisten med 2600 brev fra sent 1600- og tidlig 1700-tall, inkludert minst 600 brev som aldri har blitt åpnet, var lenge «sparegrisen» for postmesteren i Haag, som tok vare på uavhentede forsendelser i håp om at mottakeren skulle betale porto.

Gjenkjennelige temaer

Nå er et internasjonalt forskerteam i gang med den store jobben det er å gjennomgå alle brevene. De 600 tidligere uåpnede brevene skal ikke åpnes, men gjennomstråles og leses med røntgen, melder museet i en pressemelding.

Forskerne har stor tro på å kunne fange opp alle typer detaljer om dagliglivet på kontinentet på 1600-tallet. I tillegg til de nederlandske brevene finnes det mange andre fra Frankrike og Spania, og brevene stammer fra alle samfunnslag.

Selv 300 år gamle brev omhandler ofte problemstillinger som fremdeles er aktuelle i dag, sier en av forskerne bak prosjektet:

– Samlingen inneholder unike brev sendt mellom hugenotter, som tydelig viser den emosjonelle påkjenningen eksil og separasjon utgjør. Disse brevene illustrerer hvordan tvangsflytting og migrasjon ble opplevd i den tidlige moderne tiden, sier David van Linden ved universitetet i Groningen.

På 1500- og 1600-tallet ble de protestantiske hugenottene utsatt for sterk forfølgelse i Frankrike, og mange flyktet til nettopp Nederland.

Andre brev omhandler de helt nære temaene:

– Foreldre som bekymrer seg for barna sine eller kvinner som uttrykker sinne overfor uregjerlige ektemenn, sier Rebekah Ahrendt ved Yale University i pressemeldingen.

Farskapsbeskjed

Et av brevene forskerne har rukket å åpne, skal komme fra en kvinne som har reist fra Haag til Paris før hun oppdaget at hun ventet barn, skriver The Guardian.

I brevet ber kvinnen en handelsmann i Haag om økonomisk hjelp til å komme seg tilbake. Brevet er på postkontoret merket «niet hebben», noe som tyder på at mottakeren nektet å ta imot brevet, meget mulig fordi han mistenkte at brevet kunne inneholde en farskapsbeskjed han helst ville unngå.

Utover det skriftlige innholdet anses også brevseglene i voks og brettemetodene for papiret som verdifulle kulturhistoriske detaljer.

Legges ut på nettet

Prosjektet presenteres på nettstedet Brienne.org, oppkalt etter postmester Simon de Brienne som sparte på alle brevene. Etter planen skal oppsiktsvekkende brev presenteres både på nettstedet og som utstillingen «Signed, sealed and undelivered» hos kommunikasjonsmuseet i Haag.

Forskerteamet bruker også emneknaggen #signedsealedundelivered for oppdagelser de deler på sosiale medier.

– Samlingen vil for første gang avsløre hverdagshistorier fra hele 1600-talls-Europa. Det viser hvordan Nederland sto sentralt i det europeiske kommunikasjonssystemet, og byr på en mulighet til å studere et unikt tverrsnitt av samfunnet. Selve kisten er en av museets største skatter, og vi gleder oss over endelig å kunne avsløre det fascinerende innholdet, sier museumskurator Koos Havelaar.

Hvordan lage ei egyptisk bredpenn av bambus

Her er en liten video (på engelsk) av hvordan du kan lage din egen egyptiske bredpenn av bambus. Du må bruke en skarp kniv så det er bra hvis det er en voksen til stede når du smir penna. Som du ser er det ikke så vanskelig, men bambus er veldig hardt så du må være sta og forsiktig.  Lykke til!

Blekkhuset i Vesterålen

Her er flere flotte bilder fra verksteder på skoler i Vesterålen.

Hvordan lage sin egen fjærpenn

Her er en oppskrift (på engelsk) på hvordan man lager sin egen fjærpenn. Du kan bruke alle mulig fjær – fra ørne fjær til gåse fjær. Bare pass på at kniven er skarp (som den på filmen), og at du får hjelp til å bruke den av en voksen. Vær også oppmerksom på hvordan fjæra ligger mest behagelig i handa di og skjær spissen på riktig side av tuppen. Du kan også “herde” fjær

pennen før du skjærer ved å sette den i oppvarmet sand eller kokende vann i 5-10 minutter. Lykke til!

Hvordan lage sitt eget blekk

I denne youtube filmen (på engelsk) kan du lære hvordan du lager ditt eget blekk av bjørnebær, men det går bra med blåbær også. Alt du trenger er bær, salt og eddik!

Ny turné med Blekkuset i Vesterålen

Denne gangen besøker vi skolene i Alsvåg, Myre, Sommarøy, Strengelvåg, Risøyhamn, Åse, Bleik og Andenes! Her er en liten smakebit av uka som var.

dav

dav

mde

dav

burst

Kalligrafi mester

Se video av en mester i kalligrafi.

Lærer vi mer med blyant?

Artikkel hentet fra bladet Forskning

Trond Egil Toft

seniorrådgiver i kommunikasjon

Det er en sterk sammenheng mellom tanke og motorikk når vi skriver for hånd. Mister vi noe når vi skriver på tastatur i stedet?

– Lesing og skriving er prosesser der vi bruker flere sanser. Når vi skriver for hånd, får hjernen tilbakemelding gjennom bevegelsen vi gjør, og følelsen av å ta i blyant og papir.

– Denne tilbakemeldingen skiller seg vesentlig fra den vi får når vi skriver på og føler tastene på et tastatur, sier førsteamanuensis Anne Mangen ved Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger.

Sansemotorikk og læring

Sammen med nevrofysiolog Jean-Luc Velay fra Universitetet i Marseille har Mangen sett på forskning som mer enn antyder at forskjellene har betydning.

Et eksperiment utført av forskningsgruppa til Velay viser at det er andre områder i hjernen som aktiveres når vi ser bokstaver vi har lært å skrive for hånd, enn når vi ser bokstaver vi har lært å skrive på tastatur.

Bevegelsen man investerer når man skriver for hånd, etterlater et motorisk minne i et område i hjernen som er knyttet til sanse-motorikk. Dette er til hjelp når vi skal gjenkjenne bokstavene.

– Det tyder på en sammenheng mellom lesing og skriving, og det tyder på at sansemotorikken kan være en støtte i lesingen, forteller Mangen.

Andre eksperimenter viser at det skjer en sterkere aktivering av det såkalte Brocas-området i hjernen når vi får lest opp verb som viser til en aktiv fysisk handling, enn når vi får lest opp abstrakte verb eller verb som beskriver stillstand.

– Det samme skjer når du ser noen gjøre noe. Du må ikke gjøre noe fysisk selv. Det holder å høre om eller se aktiviteten. Det kan til og med være nok å se et velkjent redskap som du forbinder med en bestemt fysisk aktivitet, sier Mangen.

– En annen ting er tiden. Det tar lengre tid å skrive for hånd enn med tastatur. Dette tidsaspektet kan ha betydning for læreprosessen, forklarer hun.

Haptikk er læren om berøring og om kommunikasjon ved berøring, særlig hvordan vi bruker hender og fingrer når vi utforsker omgivelsene, og hvordan vi bruker følesansen når vi håndterer redskaper og objekter i omverdenen.

Haptikken innbefatter både det vi sanser når vi forholder oss passive til tingene, og det vi sanser når vi beveger oss og handler.

Manglende fokus

– Det er forsket mye på haptikk i forbindelse med dataspill, der man for eksempel har vibrerende håndkontroller. I opplæringen av tannleger bruker man virtuelle bor med lyd og vibrasjon, sier Mangen og fortsetter:

– Haptikk er lite problematisert innenfor de humanistiske fagene, også når det gjelder lesing og skriving. Innenfor pedagogikken er det liten interesse for lesingens og skrivingens ergonomi, og for hva den har å si for læreprosessen.

I et eksperiment skulle to grupper med voksne lære seg å skrive et for dem helt ukjent alfabet bestående av cirka tjue bokstaver. En gruppe lærte å skrive det for hånd, mens den andre brukte tastatur.

Etter tre og seks uker ble gruppene testet i hvor godt de husket bokstavene, og i hvor raske de var til å skille rettvendte fra speilvendte bokstaver. I alle tilfellene kom de som hadde lært alfabetet ved å skrive for hånd, best ut.

Ved MR-skanning av hjernen så man igjen at Brocas-området var aktivert hos dem som hadde brukt håndskrift i innlæringen. Hos dem som hadde lært det via tastatur, var det svak eller ingen aktivering av dette området, forteller forskeren.

– Det sansemotoriske er tatt i bruk innenfor begynneropplæring og i spesialpedagogikk rettet mot lesevansker, men at det sansemotoriske og det å skrive for hånd kan ha betydning for læreprosessen utover selve innlæringen, er det liten oppmerksomhet rundt og forståelse for, hevder hun.

Mangen viser til den pedagogiske skriveforskningen. Der har man gått fra en kognitiv tilnærming til å snakke om kontekstuelle, sosiale og kulturelle forhold.

Hun mener at når tilnærmingen blir så ensidig rettet mot kontekstuelle forhold, innebærer det at man overser de individuelle psykologiske, fysiologiske, sansemotoriske og fenomenologiske forholdene.

Tverrvitenskapelig samarbeid

Også innenfor psykologien er det blitt mer oppmerksomhet mot å ikke bare forholde seg til det mentale, men å se persepsjon, sansing og sansemotorisk handling i sammenheng.

– Vi er kropper som er innrettet mot å samhandle om å utforske omgivelsene. Som levende vesener er vi innrettet mot en omverden som består av fysiske objekter som vi opplever at skal brukes til noe.

– Dette kan være en bok, et tastatur eller en penn. Vi tar dem i bruk med kroppen vår for å utføre bestemte handlinger, sier Mangen.

Som medieviter og leseforsker er Mangen en fremmed fugl innenfor dette forskningsfeltet.

– Vi kombinerer veldig ulike disipliner. Velay har gjort noen spennende forsøk med forskjeller på håndskriving og skriving på tastatur ut ifra et nevrofysiologisk perspektiv.

– Selv er jeg opptatt av hvordan vi som mennesker med en hjerne og en kropp opplever skriveprosesser med ulike teknologier på forskjellige måter, og hvordan grensesnittet til de ulike teknologiene innvirker på opplevelsen, sier hun.

Referanse:

Mangen & Velay: Digitizing literacy: reflections on the haptics of writing, Advances in Haptics, Book edited by: Mehrdad Hosseini Zadeh, ISBN: 978-953-307-093-3, Publisher: INTECH, Publishing date: April 2010.

Avslørte Hamsun-hemmelighet i hittil uåpnede brev

Hentet fra Dagbladet mandag 4. januar 2010 skrevet av JAN THOMAS HOLMLUND

I dag ble en pakke med hittil uåpnede brev relatert til Knut Hamsun åpnet.

Brevene ble levert til Nasjonalmuseet for femti år siden, og har ligget i en forseglet eske, med en klausul om at de ikke skulle åpnes før i 2010.

Det var stor medieinteresse da kulturminister Anniken Huitfeldt fikk æren av å åpne pakken.

Fant ny informasjon

I dagens Dagbladet sier nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein at brevene sannsynligvis stammer fra Lulli Lous (1870 – 1963). Hun omtales ofte som Hamsuns kjæreste eller forlovede. De to kjente hverandre fra november 1891 til april 1892, men hadde deretter ikke kontakt.

Har man trodd hittil. 

Og det viser seg at antakelsen er korrekt. Pakken inneholder et titalls brev og et par fotografier, blant annet av stedet Lous og Hamsun møttes.

Hamsun-biograf og en av Norges fremste Hamsun-eksperter, Ingar Sletten Kolloen, slår derfor tidlig fast at det ikke kommer til å komme noe ny informasjon ut av esken.

Men det er før Huitfeldt får øye på en liten, blå lapp og spør undrende hva det er. 

Lappen viser seg å være et telegram til fra Knut Hamsun til Lulli Lous, sendt fra Paris i 1895. Den beviser dermed at de to hadde kontakt også etter at de skiltes som uvenner tre år tidligere. Dette er ny og hittil ukjent informasjon.

To nyheter

Etter å ha sett nærmere på brevene forteller Kolloen, som har vært igjennom rundt 4000 Hamsun-brev, at det kom to nyheter ut av samlingen.

– Det mest overraskende er at Hamsun skrev til Lous så sent som i 1895. Vi kjenner til fra andre brev at de ikke skal ha hatt kontakt etter at Hamsun forlot landet. Blant annet forbyr mange av Hamsun venner ham å nevne Lous i brevene til dem, sier Kolloen til Dagbladet.

– I tillegg kan det se ut som om Lous også kommuniserer sin side av forholdet til Hamsun. Hittil har vi bare fått høre Hamsuns egen versjon, og de skal bli interessant å se hva hun har å si, sier han.

Kolloen legger til at verken brevene fra Lous eller Hamsun selv nok kommer til å sette forfatteren i særlig godt lys.

– Dette er nok personen Hamsun på sitt verste igjen. Dessverre, sier Kolloen. 

Nasjonalbiblioteket opplyser at Lulli Lous forble ugift. Ifølge Hamsuns advokat Sigrid Stray, som kjente Lous godt, var det «hennes livs tragedie at Hamsun hadde brutt forbindelsen med henne» (gjengitt i Strays «Min klient Hamsun», fra 1979).

– Hamsun var nok ikke så grei mot henne. Han behandlet ikke kvinnene sine så godt, sier Kolloen.

– Hamsun gjorde det brått slutt, og de skiltes som uvenner. Han håpet aldri å høre fra henne igjen etter at de brøt kontakten, sier en annen av Norges største Hamsun-eksperter, Lars Frode Larsen. 

– Frekt og syrlig

Etter brevåpningen sier Larsen at det er for tidlig å si hva som kommer ut av brevene.

Tidlig på ettermiddagen får han nå igjennom brevene med Kolloen og eksperter fra Nasjonalbiblioteket. De skal blant annet vurdere om noe av informasjonen må klareres før den blir gjort offentlig – av hensyn til opphavsrett. 

– Først og fremst blir det spennende å se hvorfor brevene er blitt klausulert, med tidligste åpning i 2010. Det kan være at Hamsun uttaler seg så frekt og syrlig i brevene at giveren av brevene har beskyttet ham mot seg selv, sier Larsen.

Brevene ble gitt av Otto Lous Mohr, nevøen til Lulli Lous, i 1960.

Spesiell følelse

Kulturminister Huitfeldt var tydelig preget av stundens alvor da hun fikk åpne brevsamlingen.

– Det var veldig spesielt å åpne disse brevene så lenge etter forfatterens død. Det er spennende å få være vitne til at deler av litteraturhistorien kommer fram på denne måten, sier hun til Dagbladet.

Huitfeldt syntes selv det var gøy å være den som pekte ut brevet med ny informasjon. 

– Det er interessant at de likevel hadde kontakt etter at Hamsun flyttet ut av landet, sier kulturministeren.

Hun forteller at hun selv leste mye Hamsun i ungdommen.

– Men de siste åra har jeg vært mer opptatt av mennesket og gåten Knut Hamsuns privatliv, ikke bare forfatterskapet hans, sier Huitfeldt.