Kalligrafi mester

24 Sep

Se video av en mester i kalligrafi.

Advertisements

Lærer vi mer med blyant?

22 Sep

pencil_grip3

Artikkel hentet fra bladet Forskning

seniorrådgiver i kommunikasjon

Det er en sterk sammenheng mellom tanke og motorikk når vi skriver for hånd. Mister vi noe når vi skriver på tastatur i stedet?

– Lesing og skriving er prosesser der vi bruker flere sanser. Når vi skriver for hånd, får hjernen tilbakemelding gjennom bevegelsen vi gjør, og følelsen av å ta i blyant og papir.

– Denne tilbakemeldingen skiller seg vesentlig fra den vi får når vi skriver på og føler tastene på et tastatur, sier førsteamanuensis Anne Mangen ved Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger.

Sansemotorikk og læring

Sammen med nevrofysiolog Jean-Luc Velay fra Universitetet i Marseille har Mangen sett på forskning som mer enn antyder at forskjellene har betydning.

Et eksperiment utført av forskningsgruppa til Velay viser at det er andre områder i hjernen som aktiveres når vi ser bokstaver vi har lært å skrive for hånd, enn når vi ser bokstaver vi har lært å skrive på tastatur.

Bevegelsen man investerer når man skriver for hånd, etterlater et motorisk minne i et område i hjernen som er knyttet til sanse-motorikk. Dette er til hjelp når vi skal gjenkjenne bokstavene.

– Det tyder på en sammenheng mellom lesing og skriving, og det tyder på at sansemotorikken kan være en støtte i lesingen, forteller Mangen.

Andre eksperimenter viser at det skjer en sterkere aktivering av det såkalte Brocas-området i hjernen når vi får lest opp verb som viser til en aktiv fysisk handling, enn når vi får lest opp abstrakte verb eller verb som beskriver stillstand.

– Det samme skjer når du ser noen gjøre noe. Du må ikke gjøre noe fysisk selv. Det holder å høre om eller se aktiviteten. Det kan til og med være nok å se et velkjent redskap som du forbinder med en bestemt fysisk aktivitet, sier Mangen.

– En annen ting er tiden. Det tar lengre tid å skrive for hånd enn med tastatur. Dette tidsaspektet kan ha betydning for læreprosessen, forklarer hun.

Haptikk er læren om berøring og om kommunikasjon ved berøring, særlig hvordan vi bruker hender og fingrer når vi utforsker omgivelsene, og hvordan vi bruker følesansen når vi håndterer redskaper og objekter i omverdenen.

Haptikken innbefatter både det vi sanser når vi forholder oss passive til tingene, og det vi sanser når vi beveger oss og handler.

Manglende fokus

– Det er forsket mye på haptikk i forbindelse med dataspill, der man for eksempel har vibrerende håndkontroller. I opplæringen av tannleger bruker man virtuelle bor med lyd og vibrasjon, sier Mangen og fortsetter:

– Haptikk er lite problematisert innenfor de humanistiske fagene, også når det gjelder lesing og skriving. Innenfor pedagogikken er det liten interesse for lesingens og skrivingens ergonomi, og for hva den har å si for læreprosessen.

I et eksperiment skulle to grupper med voksne lære seg å skrive et for dem helt ukjent alfabet bestående av cirka tjue bokstaver. En gruppe lærte å skrive det for hånd, mens den andre brukte tastatur.

Etter tre og seks uker ble gruppene testet i hvor godt de husket bokstavene, og i hvor raske de var til å skille rettvendte fra speilvendte bokstaver. I alle tilfellene kom de som hadde lært alfabetet ved å skrive for hånd, best ut.

Ved MR-skanning av hjernen så man igjen at Brocas-området var aktivert hos dem som hadde brukt håndskrift i innlæringen. Hos dem som hadde lært det via tastatur, var det svak eller ingen aktivering av dette området, forteller forskeren.

– Det sansemotoriske er tatt i bruk innenfor begynneropplæring og i spesialpedagogikk rettet mot lesevansker, men at det sansemotoriske og det å skrive for hånd kan ha betydning for læreprosessen utover selve innlæringen, er det liten oppmerksomhet rundt og forståelse for, hevder hun.

Mangen viser til den pedagogiske skriveforskningen. Der har man gått fra en kognitiv tilnærming til å snakke om kontekstuelle, sosiale og kulturelle forhold.

Hun mener at når tilnærmingen blir så ensidig rettet mot kontekstuelle forhold, innebærer det at man overser de individuelle psykologiske, fysiologiske, sansemotoriske og fenomenologiske forholdene.

Tverrvitenskapelig samarbeid

Også innenfor psykologien er det blitt mer oppmerksomhet mot å ikke bare forholde seg til det mentale, men å se persepsjon, sansing og sansemotorisk handling i sammenheng.

– Vi er kropper som er innrettet mot å samhandle om å utforske omgivelsene. Som levende vesener er vi innrettet mot en omverden som består av fysiske objekter som vi opplever at skal brukes til noe.

– Dette kan være en bok, et tastatur eller en penn. Vi tar dem i bruk med kroppen vår for å utføre bestemte handlinger, sier Mangen.

Som medieviter og leseforsker er Mangen en fremmed fugl innenfor dette forskningsfeltet.

– Vi kombinerer veldig ulike disipliner. Velay har gjort noen spennende forsøk med forskjeller på håndskriving og skriving på tastatur ut ifra et nevrofysiologisk perspektiv.

– Selv er jeg opptatt av hvordan vi som mennesker med en hjerne og en kropp opplever skriveprosesser med ulike teknologier på forskjellige måter, og hvordan grensesnittet til de ulike teknologiene innvirker på opplevelsen, sier hun.

Referanse:

Mangen & Velay: Digitizing literacy: reflections on the haptics of writingAdvances in Haptics, Book edited by: Mehrdad Hosseini Zadeh, ISBN: 978-953-307-093-3, Publisher: INTECH, Publishing date: April 2010.

Avslørte Hamsun-hemmelighet i hittil uåpnede brev

3 Sep
503x
Hentet fra Dagbladet mandag 4. januar 2010 skrevet av JAN THOMAS HOLMLUND
I dag ble en pakke med hittil uåpnede brev relatert til Knut Hamsun åpnet.

Brevene ble levert til Nasjonalmuseet for femti år siden, og har ligget i en forseglet eske, med en klausul om at de ikke skulle åpnes før i 2010.

Det var stor medieinteresse da kulturminister Anniken Huitfeldt fikk æren av å åpne pakken.

Fant ny informasjon

I dagens Dagbladet sier nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein at brevene sannsynligvis stammer fra Lulli Lous (1870 – 1963). Hun omtales ofte som Hamsuns kjæreste eller forlovede. De to kjente hverandre fra november 1891 til april 1892, men hadde deretter ikke kontakt.

Har man trodd hittil. 

Og det viser seg at antakelsen er korrekt. Pakken inneholder et titalls brev og et par fotografier, blant annet av stedet Lous og Hamsun møttes.

Hamsun-biograf og en av Norges fremste Hamsun-eksperter, Ingar Sletten Kolloen, slår derfor tidlig fast at det ikke kommer til å komme noe ny informasjon ut av esken.

Men det er før Huitfeldt får øye på en liten, blå lapp og spør undrende hva det er. 

Lappen viser seg å være et telegram til fra Knut Hamsun til Lulli Lous, sendt fra Paris i 1895. Den beviser dermed at de to hadde kontakt også etter at de skiltes som uvenner tre år tidligere. Dette er ny og hittil ukjent informasjon.

To nyheter

Etter å ha sett nærmere på brevene forteller Kolloen, som har vært igjennom rundt 4000 Hamsun-brev, at det kom to nyheter ut av samlingen.

– Det mest overraskende er at Hamsun skrev til Lous så sent som i 1895. Vi kjenner til fra andre brev at de ikke skal ha hatt kontakt etter at Hamsun forlot landet. Blant annet forbyr mange av Hamsun venner ham å nevne Lous i brevene til dem, sier Kolloen til Dagbladet.

– I tillegg kan det se ut som om Lous også kommuniserer sin side av forholdet til Hamsun. Hittil har vi bare fått høre Hamsuns egen versjon, og de skal bli interessant å se hva hun har å si, sier han.

Kolloen legger til at verken brevene fra Lous eller Hamsun selv nok kommer til å sette forfatteren i særlig godt lys.

– Dette er nok personen Hamsun på sitt verste igjen. Dessverre, sier Kolloen. 

Nasjonalbiblioteket opplyser at Lulli Lous forble ugift. Ifølge Hamsuns advokat Sigrid Stray, som kjente Lous godt, var det «hennes livs tragedie at Hamsun hadde brutt forbindelsen med henne» (gjengitt i Strays «Min klient Hamsun», fra 1979).

– Hamsun var nok ikke så grei mot henne. Han behandlet ikke kvinnene sine så godt, sier Kolloen.

– Hamsun gjorde det brått slutt, og de skiltes som uvenner. Han håpet aldri å høre fra henne igjen etter at de brøt kontakten, sier en annen av Norges største Hamsun-eksperter, Lars Frode Larsen. 

– Frekt og syrlig

Etter brevåpningen sier Larsen at det er for tidlig å si hva som kommer ut av brevene.

Tidlig på ettermiddagen får han nå igjennom brevene med Kolloen og eksperter fra Nasjonalbiblioteket. De skal blant annet vurdere om noe av informasjonen må klareres før den blir gjort offentlig – av hensyn til opphavsrett. 

– Først og fremst blir det spennende å se hvorfor brevene er blitt klausulert, med tidligste åpning i 2010. Det kan være at Hamsun uttaler seg så frekt og syrlig i brevene at giveren av brevene har beskyttet ham mot seg selv, sier Larsen.

Brevene ble gitt av Otto Lous Mohr, nevøen til Lulli Lous, i 1960.

Spesiell følelse

Kulturminister Huitfeldt var tydelig preget av stundens alvor da hun fikk åpne brevsamlingen.

– Det var veldig spesielt å åpne disse brevene så lenge etter forfatterens død. Det er spennende å få være vitne til at deler av litteraturhistorien kommer fram på denne måten, sier hun til Dagbladet.

Huitfeldt syntes selv det var gøy å være den som pekte ut brevet med ny informasjon. 

– Det er interessant at de likevel hadde kontakt etter at Hamsun flyttet ut av landet, sier kulturministeren.

Hun forteller at hun selv leste mye Hamsun i ungdommen.

– Men de siste åra har jeg vært mer opptatt av mennesket og gåten Knut Hamsuns privatliv, ikke bare forfatterskapet hans, sier Huitfeldt.

Bedre å skrive for hånd

3 Sep

journal-journaling-diary-moleskine-writing

Å taste på PC er går raskt..

Håndskrift går tregt.

Det er nettopp derfor håndskrift er bedre egnet til læring.

Psykologene Pam A. Mueller fra Princeton University og Daniel M. Oppenheimer ved University of California, Los Angeles, gjorde en fascinerende studie som undersøkte hvor dårlig egnet bærbare PC-er for å ta notater i klasserommene.

Tidligere studier har hevdet at bærbare datamaskiner er dårlig egnet for å ta notater på grunn av de endeløse distraksjonene som er tilgjengelig på internett. De konkluderer med at: Håndskrift er bedre fordi det bremser eleven ned.

Ved å bremse ned prosessen med å ta notater, så akselererer du læring.

Det fungerer slik. Hvis en dyktig kontordame sitter i et klasserom, vil han eller hun kunne skrive ned nesten hvert ord som læreren ytrer. Saken er, at transkripsjon prosessen krever ingen kritisk tenkning. Så mens du setter ordene ned på siden, så vil ikke hjernen din engasjere seg i materialet.

Vitenskapen har oppdaget at hvis du ikke signaliserer at materialet er viktig for hjernen din, vil hjernen kaste informasjonen fra minnet av hensyn til effektivitet.

Men hvis du tar notater for hånd,  vil du ikke være i stand til å skrive ned hvert ord taleren sier. I stedet må du lete etter representative sitater, oppsummere konsepter, og stille spørsmål om hva du ikke forstår.

Dette krever mer innsats enn bare å skrive hvert ord ut – og innsatsen er det som hjelper deg å feste materialet i hukommelsen. Jo mer innsats du legger i å forstå noe, jo sterkere signal du gir hjernen din at det er verdt å huske.

Mueller og Oppenheimer konkludere med at for studenter, “ordrett transkribering av foredrag  i stedet for å behandle informasjon og omforme det i sine egne ord er uheldig for læring.”

Fordelene med håndskrift, selv om det er en utdøende ferdighe,  har blitt dokumentert av mange pedagogiske psykologer, som har funnet at håndskrift engasjerer deler av hjernen som datatastingen forsømmer, særlig på områder knyttet til minne formasjon. På dette grunnlaget vil barna komme opp med flere ideer når de skriver for hånd.

Som den franske psykologen Stanislas Dehaene sier til The New York Times; “Det kan være lurt å gå bort fra tastaturet. Når vi skriver, aktiveres automatisk en unik neural krets” sier han. “Det er en fundamental anerkjennelse av handlingen i det skrevne ord, en slags anerkjennelse av mental simulering i hjernen din, og det virker som denne kretsen bidrar på unike måter vi ikke visste.”

Og resultatet?

“Læring er gjort enklere,” konkluderer han.

Oversatt til norsk fra Business Insider, ,

LES ARTIKKELEN PÅ ENGELSK HER.

FORDELER VED Å SKRIVE FOR HAND

17 Jan

Handwriting

Then engelske avisen The Guardian har en fin artikkel om fordelene ved å skrive for hand:

http://www.theguardian.com/science/2014/dec/16/cognitive-benefits-handwriting-decline-typing

Marieke Longchamp and Jean-Luc Velay, two researchers at the cognitive neuroscience laboratory at Aix-Marseille University, have carried out a study of 76 children, aged three to five. The group that learned to write letters by hand were better at recognising them than the group that learned to type them on a computer. They repeated the experiment on adults, teaching them Bengali or Tamil characters. The results were much the same as with the children.

Drawing each letter by hand improves our grasp of the alphabet because we really have a “body memory”, Gentaz adds. “Some people have difficulty reading again after a stroke. To help them remember the alphabet again, we ask them to trace the letters with their finger. Often it works, the gesture restoring the memory.”

Og i Frankrike Har de innsett at handskriften er verdt å bevare.

On the basic issue of handwriting France has chosen to take the opposite course from the US. In the early 2000s the ministry of education instructed schools to start teaching cursive writing when pupils entered primary school [aged six]. “For a long time we attached little importance to handwriting, which was seen as a fairly routine exercise,” says school inspector Viviane Bouysse. “But in 2000, drawing on work in the neurosciences, we realised that this learning process was a key step in cognitive development.”

“With joined-up writing children learn words as blocks of letters, which helps with spelling,” Bouysse explains. “It’s important in a country where spelling is so complex! However, the ornamental capitals in the patterns published in the 2013 exercise books have been simplified, with fewer loops and scrolls […] They are important, though, because they distinguish proper names or the start of a sentence.”

Handskriften i norske skoler

28 Sep

Afountainpen-large

Penmanship is fading from everyday life round the world, educators dither about the teaching of handwriting. The situation is pervasive in Norway, as the standards for school teaching of handwriting are determined at the local level by municipalities.

http://theforeigner.no/pages/columns/imperilled-norwegian-penmanship/

Hva er det vi mister når handskriften forsvinner?

6 Sep

03WRIT-master495

Does handwriting matter?

Not very much, according to many educators. The Common Core standards, which have been adopted in most states, call for teaching legible writing, but only in kindergarten and first grade. After that, the emphasis quickly shifts to proficiency on the keyboard.

But psychologists and neuroscientists say it is far too soon to declare handwriting a relic of the past. New evidence suggests that the links between handwriting and broader educational development run deep.

Children not only learn to read more quickly when they first learn to write by hand, but they also remain better able to generate ideas and retain information. In other words, it’s not just what we write that matters — but how.

“When we write, a unique neural circuit is automatically activated,” saidStanislas Dehaene, a psychologist at the Collège de France in Paris. “There is a core recognition of the gesture in the written word, a sort of recognition by mental simulation in your brain.

“And it seems that this circuit is contributing in unique ways we didn’t realize,” he continued. “Learning is made easier.”

2012 study led by Karin James, a psychologist at Indiana University, lent support to that view. Children who had not yet learned to read and write were presented with a letter or a shape on an index card and asked to reproduce it in one of three ways: trace the image on a page with a dotted outline, draw it on a blank white sheet, or type it on a computer. They were then placed in a brain scanner and shown the image again.

The researchers found that the initial duplication process mattered a great deal. When children had drawn a letter freehand, they exhibited increased activity in three areas of the brain that are activated in adults when they read and write: the left fusiform gyrus, the inferior frontal gyrus and the posterior parietal cortex.

By contrast, children who typed or traced the letter or shape showed no such effect. The activation was significantly weaker.

Les mer i artikkelen fra New York Times her:

http://www.nytimes.com/2014/06/03/science/whats-lost-as-handwriting-fades.html?smid=fb-share